[ingress]Les hvilke punkter som gjør at rammeavtalen for BPA i Oslo må stoppes. [/ingress]
Oppdatering 9. september: Helsebyråden trekker BPA-utlysningen tilbake (lenke).
Les hvilke formuleringer som får varsellampene våre til å blinke og hvorfor.
Fra denne siden kan du laste ned dokumentet som vi refererer til nedenfor (lenke).
1.3 Tjenesten
“Målgruppen er variert og omfatter brukere som har behov for tjenesten blant annet på grunn av fysisk eller psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse og/eller nedsatt kognitiv funksjonsevne. Omfanget på tjenesten kan variere fra få timer per uke til døgnkontinuerlig bistand.”
Kommunen tar ikke utgangspunkt i at funksjonshemmede skal leve et likestilt normalt liv. De fremstiller funksjonshemmede som stakkarslige. Oslo har ikke tatt innover seg bakgrunnen for Nou rapporten, eller de myndighetsførende dokumentene som er gjeldende for BPA. Kommunen setter sin egen Oslostandard over ns8435 som de selv har vært med og utarbeidet. De undergraver alt som har vært gjort for Bpa og setter seg selv på toppen og mener at dette skal de klare bedre.
1.4 Kvaliteten på tjenesten
“Leverandører som yter helse- og omsorgstjenester, har plikt til å ha et styringssystem som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir planlagt, gjennomført, evaluert og forbedret i henhold til lovens krav, og skal bidra til faglig forsvarlige tjenester.”
Her sier de tydelig at arbeidsleder selv ikke kan vurdere selv om de har forsvarlige tjenester. Her skal «leverandør» påse at det du har planlagt i løpet av en dag, blir gjennomført. Det innebærer journalføring.
1.6.2 Kontraktsbestemmelser
“Avtaleforholdet reguleres av Norsk Standard 8435:2017 Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse, samt Blankett 8435 A:2017 og Blankett 8435 B:2017.
For denne konkrete anskaffelsen er det gjort enkelte endringer, presiseringer og suppleringer i overnevnte kontraktsdokumenter. Oslomodellen for helse- og omsorgssektoren inneholder Oslo kommunes seriøsitetsbestemmelser. Disse er implementert i kontrakten. Det er Overordnet standard for tjenester i hjemmet Vedlegg 11 og Oslostandard for pårørendesamarbeid Vedlegg 16.”
Her viser kommunen til enkelte endringer, men egentlig er dette store endringer som vil gripe sterkt inn i alle BPA-ordninger i Oslo kommune. Dette bryter med prinsippet om at vi selv skal bestemme HVEM som skal assistere oss, HVA vi skal assisteres med og HVOR og NÅR vi skal assisteres. Her er noen eksempler:
1.6.2.2 Krav om faste ansatte – HVEM og NÅR
“Ved utførelsen av kontraktarbeidet skal arbeidet i all hovedsak utføres av fast ansatte. Fast ansatte skal ha størst mulig stillingsgrad. Leverandør skal ha en heltidskultur og kunne dokumentere dette.”
Ja, det er bra med faste assistenter, og det skal vi ha, men gjennomsnitts-BPA-ordningen i landet har cirka 40-50 assistansetimer i uka.
Mange trenger assistenter hver dag hele året, mange trenger også assistenter på forskjellige tider i løpet av et døgn. Skulle vi ansatt én i heltidsstilling, ville det blitt vanskelig å overholde loven og selvfølgelig blitt en veldig sårbar BPA-ordning.
Selv om man har vikarer, er det lettere å spille på andre faste ansatte i mindre stillinger som ønsker å jobbe mer i perioder.
Så vi ser helt tydelig i denne Oslo-avtalen at det er tenkt bemanningsbyråer som har assistenter fast ansatt i fulltidsstillinger. Her kan du risikere at den assistenten du ønsker på jobb, plutselig er hos en annen. Eller at de ikke har noen assistenter som passer dine behov og ønsker for assistanse.
5.1 Tjenesten – HVA
Kommunen starter bra godt, med denne formuleringen i tredje avsnitt: “Målsettingen med BPA er å bidra til mer likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Muligheten til å ta utdanning, delta i arbeidslivet og leve et aktivt og selvstendig liv er av stor betydning.”
Men så kommer femte avsnitt:
“Tjenester skal være brukerstyrt. Arbeidsleder må organisere og styre ordningen slik at den ivaretar forutsetningene for vedtaket, herunder omfang og formål. (Vår understreking.) Arbeidsleder kan legge opp tjenestene ut fra egne behov innenfor rammene av arbeidsrettslige krav og krav i helse- og omsorgslovgivningen.”
Dette betyr for deg at alt som ikke står i vedtaket, kan du ikke gjøre. Står det ikke at du kan dra på teater i Drammen, fotballkamp i Fredrikstad, være barnevakt for ditt barnebarn, bidra på skolen til barnet ditt på et arrangement eller lignende, så kan du ikke det lenger. Kommunen sier helt klart her at alt skal stå i vedtaket.
Mer fra 5.1 Tjenesten – HVOR
“Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. hol § 3-1. Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» er å forstå som nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig vurdering av behov. For BPA kan det også være aktuelt å tilby tjenesten utenfor kommunegrensene.”(Vår understreking.)
Her sier kommunen at det KAN være aktuelt å tilby tjenester utenfor kommunegrensen. Så det er absolutt ikke sikkert at DU vil få lov til å reise ut av Oslo, mens to av dine venner kan få lov, for de bor kanskje i en annen bydel som synes det er greit.
Helsetjenester
“Enkle helsetjenester kan inkluderes i en BPA-ordning dersom det er forsvarlig og brukeren ønsker det selv. Inkluderes enkle helsetjenester i ordningen, må det vurderes konkret om det er nødvendig med assistanse fra kvalifisert helsepersonell eller om det er behov for andre tjenester. ” (Vår understreking)
Enkle helsetjenester er helt vanlig å organisere som BPA, men her kan du risikere at saksbehandler tenker at du for eksmpel ikke kan få en ufaglært assistent til å bytte et kateter, eller at en som har en «pustemaskin», for eksempel en Cpap, trenger assistenter med fagkompetanse.
Du kan ha hatt BPA i mange år uten assistenter med fagkompetanse, og så kan en ny saksbehandler plutselig få for seg at du ikke kan lære dine assistenter det du vanligvis gjør selv lenger.
Bydelen kan nå bestille en arbeidsleder i en BPA-ordning med helsefaglig utdanning, og da må det skrives journal. Men loven sier også at alle ansatte som jobber under fagansvarlig også må føre journal. Da vil denne BPA-ordningen bli en mini-helseinstitusjon og ikke en BPA-ordning lenger.
5.3.1 Arbeidsleders ansvar og oppgaver
“Arbeidsleder skal følge lov- og avtaleverk. Arbeidsleder har det daglige lederansvaret i ordningen og skal blant annet:
- Ha ansvar for å sikre at behovene som er ment dekket i BPA-ordningen blir ivaretatt.
- Følge vedtaket om innvilget BPA.”
Arbeidsleder kan ikke få gjort noe annet enn hva som står i vedtaket
“(…)
- Føre timeregnskap over gjennomførte BPA timer.
- Følge opp det som er avtalt med leverandør.
- Gjennomføre opplæring som leverandør gir til arbeidsleder.
- Rekruttere og medvirke ved valg av assistenter.
- Sette opp og følge arbeidsplaner, gjennomføre medarbeidersamtaler, kontrollere timelister og annen oppfølging av assistenten.
- I samarbeid med leverandør sørge for nok vikarer ved ferieavvikling og sykefravær tilpasset den enkelte ordning.
- Gi opplæring og veilede assistenter i hvordan tjenesten skal gis.
- Sikre nødvendig dokumentasjon av tjenesten, herunder journalføring der det er krav om det i regelverket.
Dette bryter med statens regler om at assistenter ikke skal journalføre.
“Her skal det dokumenteres at dere følger vedtaket herunder omfang og formål se punkt 5,5 avsnitt lengre opp
Samarbeide med leverandør og bydel rundt ordningen.
Informere bydel og leverandør om forhold av betydning.
Ansvar for å melde fra om lengre opphold utenfor kommunen i henhold til bydelens rutiner. ”
– Hvis du i det hele tatt får lov til å reise ut av bydel, må du rapporterer inn til bydelen ved lengre opphold. Dette berører prinsippet om selv å bestemme hvor og når du skal assisteres.
Hva er lengre opphold? Sier Vestre Aker at en uke er lengre opphold? Sier Alna at tre uker er lengre opphold? Hvem skal man melde til?
5.3.5 Dokumentasjon av tjenesten og rapportering til bydel
I avsnitt fire står det: “Kommunen trenger tilstrekkelig informasjon om og rapportering fra BPA-ordningen for å kunne vurdere om kravet om forsvarlige tjenester er oppfylt.”
Her kommer det igjen, at vedtakseier/arbeidsleder ikke selv er i stand til å vurdere sitt eget beste. Så igjen krever de informasjon og rapportering på forsvarlige tjenester. Arbeidsleder skal rapportere til Leverandør som rapporterer videre til Bydelen. Dette for at tjenesten også skal være i tråd med formålet.
Arbeidsleder blir fullstendig umyndiggjort i hele denne utlysningen.
5.3.6 Krav til fagkompetanse hos assistenter
“I utgangspunktet er det ingen formelle krav til utdanning i en BPA-ordning, og bruker kan velge den assistenten som anses best å kunne ivareta brukerens ønsker og behov.
I særlige tilfeller kan hensynet til brukers behov kreve at assistansen utføres av assistenter med fagkompetanse. Det er blant annet aktuelt for:
- Tjenester til brukere der det er fattet vedtak om bruk av tvang og makt.
- Helsetjenester der bydel vurderer at det er behov for fagkompetanse.
- Se punkt 5.1 – Helsetjenester
- Praktisk bistand og opplæring, avlastning eller støttekontakttjenester til brukere der behovene eller målene med tjenesten forutsetter fagkompetanse.”
Her kan bydelen også plutselig finne på at det kan være greit med noen med fagkompetanse innen f.eks støttekontakt hvis du har fått omgjort dette til Bpa.
5.3.7 Arbeidsledelse hos leverandør – HVEM
I særlige tilfeller kan det forekomme at bruker ikke kan ivareta rollen som arbeidsleder selv og ikke har nærstående som kan være medarbeidsleder. Bydel kan i disse ordningene be leverandør påta seg alle oppgavene som ligger til arbeidslederrollen.
- Alle utlysninger i Norge sier at arbeidsledelse IKKE skal ligge hos leverandør. Bpa skal være brukerstyrt og man skal selv få velge og ansette sin arbeidsleder i samsvar med kommunen når det måtte være behov for dette.
Les mer
«Slik vil Oslo bryte funksjonshemmedes rettigheter»