I en tid der menneskerettigheter ofte anses som et internasjonalt anliggende, ble norske kommuners rolle i å sikre disse rettighetene på hjemmebane belyst onsdags ettermiddag på Arendalsuken.
Diskusjonen inkluderte fremtredende skikkelser som tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, KS-styreleder Gunn Marit Helgesen og nestleder i Nkrf – Kontroll og Revisjon i Kommunene Ragnhild Aashaug, som sammen utforsket både styrker og svakheter i det kommunale menneskerettighetsarbeidet.
Norge på topp, men mangler bevissthet
Thorbjørn Jagland innledet med å påpeke at menneskerettigheter og rettsstaten må gjelde alle, ellers gjelder de til slutt ingen. Han understreket at Norge ligger i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder menneskerettigheter, men advarte samtidig om at bevisstheten rundt hva menneskerettigheter faktisk innebærer, er lav. Dette er, ifølge Jagland, en utfordring som må adresseres både nasjonalt og lokalt.
Norske kommuner må anerkjenne CRPD
Bjørn Erik Thon fremhevet at menneskerettigheter fungerer som et vern for mindretallet og understreket kommunenes avgjørende rolle i å sikre rettighetene til funksjonshemmede. Han påpekte at mange kommuner ikke anerkjenner CRPD som en menneskerettighetsforpliktelse, noe som resulterer i betydelige mangler i hvordan de involverer sivilsamfunnet og sikrer funksjonshemmedes rettigheter. Thon refererte til 113 klagesaker hvor utviklingshemmede har opplevd dårlig medvirkning i beslutninger om egen hverdag.
– Medvirkning er sentralt, spesielt når det gjelder CRPD, men her ser vi store mangler. Vi trenger mer kompetanse og økt bevissthet om menneskerettigheter på lokalt nivå, uttalte Thon
Behov for et paradigmeskifte
Thon påpekte videre at et paradigmeskifte i synet på funksjonshemmede er nødvendig.
– Det er ikke den enkeltes funksjonsnedsettelse som er problemet; det er samfunnet, påpekte han og fremhevet at et slikt skifte ville bli mer tydelig om CRPD ble tatt inn i menneskerettighetsloven. Thon stilte spørsmål ved hvorfor KS ikke har gått inn for å inkorporere CRPD i norsk lov.
Skepsis til CRPD og frykt for overbelastning av rettssystemet
Gunn Marit Helgesen fra KS uttrykte imidlertid bekymring for å inkorporere CRPD i norsk lov. Hun fryktet at dette kunne overbelaste rettssystemet uten nødvendigvis å forbedre livskvaliteten for de det gjelder. Helgesen understreket at kommunene allerede står overfor store utfordringer med å levere tjenester fra vugge til grav uten de nødvendige ressursene, og at ytterligere rettighetsfesting kunne forverre situasjonen.
– Uansett hvor CRPD blir inkorporert, vil det ikke føre til et ras av rettssaker. Det kommer bare ikke til å skje, så det må dere slutte å snakke om, argumenterte Thon.
Savner fokus på BPA
Politisk rådgiver Martine Eliasson fra Uloba fulgte diskusjonen nøye og uttrykte skuffelse over at BPA ikke ble nevnt. Hun påpekte at selv om diskusjonen berørte funksjonshemmedes menneskerettigheter, var det påfallende at ingen av paneldeltakerne tok opp BPA – en ordning som er avgjørende for at mange funksjonshemmede kan utøve sine menneskerettigheter.
– Dette er spesielt uheldig i lys av CRPD, som fremhever retten til individuell frihet og selvbestemmelse. Det manglende fokuset på BPA gjør at samtalen fremstår som ufullstendig, sa Eliasson.
Veien videre
Diskusjonen tydeliggjorde at norske kommuner spiller en avgjørende rolle i å sikre menneskerettighetene for sine innbyggere. Samtidig ble det klart at det er behov for økt bevissthet og bedre verktøy på lokalt nivå.
– For å møte bekymringene fra KS om ressursmangel i helse- og omsorgssektoren, er det nødvendig å utvikle en helhetlig, statlig BPA-ordning utenfor helselovgivningen. Dette vil gi flere funksjonshemmede med assistansebehov tilgang til BPA. I tillegg er det viktig å inkorporere CRPD i menneskerettighetsloven. Disse tiltakene er nødvendige skritt for å sikre menneskerettighetene til alle innbyggere i Norge, påpekte Eliasson.